Jeg sleit sånn med å laste opp bilder til den andre bloggen min. Det er sikkert et eller annet jeg ikke har skjønt, men jeg fikk aldri til å laste opp mer enn et bilde av gangen, så det tok vinter og vår å laste opp bilder, og i går kveld besluttet jeg å bytte. Da fikk jeg ikke lastet opp bilder til den andre bloggen i det hele tatt, og var temmelig irritert til slutt.
Kanskje jeg nå klarer å blogge litt oftere? Jeg har laget fotoalbum igjen, men nå har jeg gåt tom for album, og det er ikke å få kjøpt her i Korea, så da ligger det prosjektet på is til jeg får tak i flere. Litt frustrerende når man er igang med noe.
I går gikk Mina sine første skritt uten å holde fast i noe eller noen. Først gikk hun ett lite skritt, og så to små, ustø skritt. Tomas hentet videokamera og håpet å få noen flere skritt på tape, men da var det for sent.
Bildet er tatt utenfor huset vårt i går ettermiddag, i bitende kulde og vind. Tomas og jeg gikk en liten tur med Mina i vogna, mens guttene var hjemme sammen med nabogutten Henrik. Det er første gangen vi har kunnet gå ut uten å ta med Emil, så det var en milepæl. Det hjalp nok litt at Henrik (8 1/2) var her for Emil, men han sa faktisk ja til at vi kunne gå en tur, selv før Henrik kom. Vi tuslet bare rundt i strøket her, og dessuten var det så iskaldt at vi var ikke lenge borte.
I morgen er det Lunar New Year, så nå er det en uke skolefri igjen! Gutta har bare gått på skolen i to uker etter vestlig nyttår, og Mattis har vært syk i nesten en av dem, så det er hva man må kunne kalle en myk start.
Det er vanskelig å bevege seg fra A til B under Lunar-feiringen, for da reiser millioner av koreanere hjem til sine familier, med buss, tog, ferge og fly. Vi reiser ingen steder, litt fordi Tomas ikke kan ta fri fra jobb, og litt fordi det er helt kaos på veiene. En uke med Mattis, Emil og Mina hjemme i en uke kan bli slitsomt, men det er så mange andre av våre venner som er hjemme i Lunar, så vi finner vel på noe. Hvis bare Mattis blir helt frisk, kan vi til og med gå ut i kulda. Skulle ønske det var snø her, for vi har supre bakker rett borti gata. Ungene i gata pleide å skli på papp-plater på gresset, men det gikk i et forrykende tempo, og så hadde Mattis et uhell, og etter det har han ikke vært så keen på aking.
