Interiør fra Row House 2-2

I disse interiørtider kan jeg ikke dy meg fra å komme med to stilleben fra huset vårt. Jeg satt i stua og leste en kveld, og måtte knise litt da jeg så meg rundt. Det spørs vel om Bonytt kommer på besøk med det første. I så fall blir det vel med et kriseteam.

Utecafé i dag

Det er nesten så jeg ikke kan tro det, men vi har altså fått en utecafé her i Okpo, Kim's Garden. Det er kjempefint der, og i dag hadde vi det så koselig at vi tilga at det var temmelig mye surr med bestillingene. Her er noen av mine venninner: Vibeke fra Norge, Andrea fra Romania, Kholoud fra Egypt/Bahrain, Karen fra Norge. Mirto fra Hellas tar bilde. Ser ikke dette koselig ut på en onsdags morgen?

Mina fant en solstol som hun gjerne vill ligge og kose seg litt i, samtidig som hun fikk lit kos av Martine.Må ha med et bilde av bare Mina også, for farmor etterlyste det.Vi må forbi butikken på vei hjem fra skolen,og nå som det er så varmt hender det at det blir en is på Mattis og Emil. På fredag fikk Mina sin første iskrem, og det var stor stas.

Når det gjelder den kaka i ettårsdagen vi var i for litt siden, så har det vært spekulert i om den var ekte eller ei. Jeg har gjort research, og det viser seg at kaker i slike selskaper vanligvis er av plast, men dette var et luksusselskap, så kaka var faktisk ekte. Det forklarer ikke hvorfor vi ikke fikk smake!

Jentetur til Busan

På lørdag fikk Vibeke og jeg oss en tur til Busan uten barna. Vi tok ferga over på morgenen og tilbrakte dagen på Gukje Market. "Gukje" betyr rett og slett "internasjonal." Vi handlet ikke så mye, men det mest fasinerende er egentlig ikke å handle, men å tusle rundt i gatene og bli skuffa til side av mopeder og travle azumaer (gift koreansk dame). Disse bildene burde strengt tatt vært akkompagnert av lyd og lukt for å komme til sin rett. Kanskje jeg får lagt ut en filmsnutt en dag? Den beste tiden å være på Gukje Market er ved lunsjtider, for da sitter det tusenvis av folk i midten av markedsgatene og spiser på små krakker. Maten kokes i enorme gryter og så sitter man der og slafser i seg baby squids, sjøpølser, sea weed og annet som havet har å by på. Ikke alt frister å smake på. Ååå, jeg kommer til å savne steder som dette når vi flytter tilbake til Norge.

Hash og koreansk ettårsdag

Vi gikk vår første Hash her på øya i går (Mattis har gått før, fordi han har værtmed noen andre). I Busan var vi nesten bestandig med, men da vi kom til Okpo, var jeg gravid og plaget av bekkenløsning, og så hørte vi at det var harde hasher, så det var ikke noen idé å gå med Emil. Etter at Mina ble født har det bare aldri blitt noe av, men i går fikk vi altså ut fingeren og labbet avsted, selv om det regnet da vi dro hjemmefra. For den som ikke er kjent med begrepet Hash, så er det, kort fortalt, en tur i skogen, fjellet eller annet egnet sted, som ender med mat og drikke og sosialt samvær. Her er Emil og Hans Petter i godt driv.


Fordi dette var vår første hash måtte vi "døpes." Hashmasteren flyytet tilbake til USA på lørdag, så nå var det en stand-in, og derfor slapp vi greit unna med å synge en sang og drikke litt av en øl, og helle resten over hodet. På vår tredje hash må vi ta et hash-navn, og da er det en lignende seremoni.

På vei hjem fra Hashen kjørte vi en omvei, og kom gjennom en idyllisk liten landsby, hvor de skulle til å sette ut risen. Det er sesong for det nå. De grønne firkantene er risplanter som står klare til å settes ut på åkrene, som nå er fulle av vann. Et veldig grønt og vakkert syn om litt når de er satt ut.

Vi var i ettårsdag til denne lille karen, som vi ikke

engang vet hva heter, nå i kveld. Her i Korea er ettårsdagen en stor dag, for i gamledager var spedbarnsdødeligheten høy, men når man hadde blitt så gammel som ett år var sjansene gode for å overleve. De feirer også når babyen er 100 dager gammel. Tradisjonelt var ettårsdagen en familiefeiring, men nå inviteres kreti og pleti. Pappa'n til babyen er en kollega av Tomas, og derfor var vi invitert. Det var min første koreanske ettårsdag, så jeg ville gjerne ha det med meg.

Babyen satt for det meste på denne high chairen
under feiringen, med en diger kake foran seg. Vi fikk aldri smake kaka, den ble båret ut da festen var slutt, så ikke vet jeg hvem som spiser den. Forøvrig ble det bestemt at gutten skulle bli doktor når han blir stor. Det lå noen objekter foran ham på bordet, hvorav han skulle velge én. Han valgte et lekestetoskop (som lå plassert nærmest ham, og med fine farger) ergo skal han bli lege.

I morgen er det Children's Day her, og da skal barna tilbringe dagen sammen med foreldrene, helst i en park av et eller annet slag, og så skal de få en gave. En av kollegaene til Tomas fortalte av Children's Day er viktigere enn bursdag. Tomas skal jobbe i morgen (så de koreanske pappaene kan være sammen med barna sine), så barna og jeg skal på noe som vi ikke vet hva er sammen med Young Mi, Minas barnevakt. Vi skal ihvertfall ikke til noen park, og helst ikke kjøre ut av byen, for da blir det i følge med titusener av andre (jeg overdriver ikke!). Det er sykt mye folk i dette landet.

Mamma og pappa på besøk i Korea

Har fått velfortjent pepper for lite blogging igjen. Siden sist har mamma og pappa vært på besøk i Korea, Mattis har fylt 7 år, og Emil har fylt 5 år, sist søndag. Jeg vet ikke hvordan det skjer, men dagene flyr avsted, og særlig kveldene. (Og nå i kveld er Tomas hjemme, og ikke før har jeg begynt å blogge så begynner han å mase om at jeg skal komme ned i stua og se på noe sammen med ham:))

Mamma og pappa var her i den norske
påskeferien. Man feirer ikke påske her i Korea, så guttene var på skolen mens de var her (de dagene de ikke var syke). Vi hadde gledet oss veldig til de skulle komme, og plutselig en dag sto Momo i skolegården etter skolen. Emil ble så glad at han ble stående med tunga ut i flere minutter.

Mina lurte fælt på hvem som plutselig satt inne på rommet hennes. Det var ganske rart for meg at dattera mi ikke hadde den fjerneste erindring om foreldrene mine, men det endrer seg om ikke så lenge. Jeg håper og tror hun kjenner dem igjen til sommeren.

Selv om Mattis har mange leke-kamerater i gata, syntes han det var supert å spille fotball og badminton med Moffa etter skolen. Det Mattis hadde gledet seg aller mest til med besøket var at Moffa skulle være med og se på fotballtrening.

Etter koreakrigen ble mange av krigsfangene fra Nord-Korea holdt i en fangeleir her på øya. Der fangeleien lå, ligger det nå et museum, eller en slags park som viser hvordan fangene hadde det, og med mye informasjon om krigens forløp. Mina, mamma, pappa og jeg fikk oss en tur dit en dag. Jeg har vært der før, men Emil, og særlig Mattis syns det er skummelt der, så vi dro mens de var på skolen.

Søndagstur til Hakdong Pebble Beach. Deilig vær, men ganske mye vind, og dagen etter hadde Mattis feber. Det er så fint med besøk, for da får man sett ting på øya som ikke har sett før.

Den siste helgen besøket var her, måtte Tomas jobbe i Busan, så da ble vi med. Pappa fikk sett Busan (mamma har vært der før), vi fikk oss en tur, og ikke minst slapp vi en trist avskjed her i huset, selv om det tomt og rart da vi kom tilbake hit fra Busan. Knappe to uker var altfor kort besøk, men herr Edvardsen måtte tilbake på jobb. Emil fikk stadig "dråper i øynene" fordi han savnet Momo og Moffa, og han har allerede pakket sekken til å dra til Norge.




Kan noen fortelle meg hvorfor det bildet man laster opp sist, kommer først på bloggsiden? Må man laste opp i omvendt rekkefølge av det man ønsker å vise? Jeg merker at jeg fortsatt er for novise å regne i bloggsammenheng.

Hurra!

Mamma har bursdag i dag, og Emil og Mattis har tegnet tegninger av "prinsesse Momo" som de ville vise henne på computeren. Gratulerer med dagen, mamma.

An egg buggy on a rainy day

I dag har det regnet uten stopp helt fra morgenen av, så det har blitt en skikkelig innedag for hele familien. Tomas og Mattis har begynt å designe en "egg buggy" som skal presenteres på en Science Fair 17. april. Tomas skal være mye borte fremover, og så skal vi til Thailand på ferie i Spring Break, så de må begynne i god tid. Mattis mente selv at dette prosjektet var for litt "older kids," og vi er i grunnen enig med ham i det. Egg buggyen skal kjøre ned en rampe med et rått egg, og det er om å gjøre at buggyen kjører fort og at egget ikke knuser. Mattis er veldig klar på at han ikke trenger å vinne, men at vi bare må gjøre vårt beste. Litt uvant fra ham, som vanligvis er veldig konkurranseorientert.

Emil har vært hos Martin og lekt stort sett hele dagen. Han blir lykkelig som få når det regner, for da trenger han ikke leke ute. "Mamma, jeg er en innegutt, vettu!"

Dette bildet har ingenting med dagen i dag å gjøre, det er fra julekonserten på skolen, da Emil og de andre Wombatsene sang Rudolph the Red Nosed Raindeer. Jeg bare elsker det bildet.