Interiør fra Row House 2-2

I disse interiørtider kan jeg ikke dy meg fra å komme med to stilleben fra huset vårt. Jeg satt i stua og leste en kveld, og måtte knise litt da jeg så meg rundt. Det spørs vel om Bonytt kommer på besøk med det første. I så fall blir det vel med et kriseteam.

Utecafé i dag

Det er nesten så jeg ikke kan tro det, men vi har altså fått en utecafé her i Okpo, Kim's Garden. Det er kjempefint der, og i dag hadde vi det så koselig at vi tilga at det var temmelig mye surr med bestillingene. Her er noen av mine venninner: Vibeke fra Norge, Andrea fra Romania, Kholoud fra Egypt/Bahrain, Karen fra Norge. Mirto fra Hellas tar bilde. Ser ikke dette koselig ut på en onsdags morgen?

Mina fant en solstol som hun gjerne vill ligge og kose seg litt i, samtidig som hun fikk lit kos av Martine.Må ha med et bilde av bare Mina også, for farmor etterlyste det.Vi må forbi butikken på vei hjem fra skolen,og nå som det er så varmt hender det at det blir en is på Mattis og Emil. På fredag fikk Mina sin første iskrem, og det var stor stas.

Når det gjelder den kaka i ettårsdagen vi var i for litt siden, så har det vært spekulert i om den var ekte eller ei. Jeg har gjort research, og det viser seg at kaker i slike selskaper vanligvis er av plast, men dette var et luksusselskap, så kaka var faktisk ekte. Det forklarer ikke hvorfor vi ikke fikk smake!

Jentetur til Busan

På lørdag fikk Vibeke og jeg oss en tur til Busan uten barna. Vi tok ferga over på morgenen og tilbrakte dagen på Gukje Market. "Gukje" betyr rett og slett "internasjonal." Vi handlet ikke så mye, men det mest fasinerende er egentlig ikke å handle, men å tusle rundt i gatene og bli skuffa til side av mopeder og travle azumaer (gift koreansk dame). Disse bildene burde strengt tatt vært akkompagnert av lyd og lukt for å komme til sin rett. Kanskje jeg får lagt ut en filmsnutt en dag? Den beste tiden å være på Gukje Market er ved lunsjtider, for da sitter det tusenvis av folk i midten av markedsgatene og spiser på små krakker. Maten kokes i enorme gryter og så sitter man der og slafser i seg baby squids, sjøpølser, sea weed og annet som havet har å by på. Ikke alt frister å smake på. Ååå, jeg kommer til å savne steder som dette når vi flytter tilbake til Norge.

Hash og koreansk ettårsdag

Vi gikk vår første Hash her på øya i går (Mattis har gått før, fordi han har værtmed noen andre). I Busan var vi nesten bestandig med, men da vi kom til Okpo, var jeg gravid og plaget av bekkenløsning, og så hørte vi at det var harde hasher, så det var ikke noen idé å gå med Emil. Etter at Mina ble født har det bare aldri blitt noe av, men i går fikk vi altså ut fingeren og labbet avsted, selv om det regnet da vi dro hjemmefra. For den som ikke er kjent med begrepet Hash, så er det, kort fortalt, en tur i skogen, fjellet eller annet egnet sted, som ender med mat og drikke og sosialt samvær. Her er Emil og Hans Petter i godt driv.


Fordi dette var vår første hash måtte vi "døpes." Hashmasteren flyytet tilbake til USA på lørdag, så nå var det en stand-in, og derfor slapp vi greit unna med å synge en sang og drikke litt av en øl, og helle resten over hodet. På vår tredje hash må vi ta et hash-navn, og da er det en lignende seremoni.

På vei hjem fra Hashen kjørte vi en omvei, og kom gjennom en idyllisk liten landsby, hvor de skulle til å sette ut risen. Det er sesong for det nå. De grønne firkantene er risplanter som står klare til å settes ut på åkrene, som nå er fulle av vann. Et veldig grønt og vakkert syn om litt når de er satt ut.

Vi var i ettårsdag til denne lille karen, som vi ikke

engang vet hva heter, nå i kveld. Her i Korea er ettårsdagen en stor dag, for i gamledager var spedbarnsdødeligheten høy, men når man hadde blitt så gammel som ett år var sjansene gode for å overleve. De feirer også når babyen er 100 dager gammel. Tradisjonelt var ettårsdagen en familiefeiring, men nå inviteres kreti og pleti. Pappa'n til babyen er en kollega av Tomas, og derfor var vi invitert. Det var min første koreanske ettårsdag, så jeg ville gjerne ha det med meg.

Babyen satt for det meste på denne high chairen
under feiringen, med en diger kake foran seg. Vi fikk aldri smake kaka, den ble båret ut da festen var slutt, så ikke vet jeg hvem som spiser den. Forøvrig ble det bestemt at gutten skulle bli doktor når han blir stor. Det lå noen objekter foran ham på bordet, hvorav han skulle velge én. Han valgte et lekestetoskop (som lå plassert nærmest ham, og med fine farger) ergo skal han bli lege.

I morgen er det Children's Day her, og da skal barna tilbringe dagen sammen med foreldrene, helst i en park av et eller annet slag, og så skal de få en gave. En av kollegaene til Tomas fortalte av Children's Day er viktigere enn bursdag. Tomas skal jobbe i morgen (så de koreanske pappaene kan være sammen med barna sine), så barna og jeg skal på noe som vi ikke vet hva er sammen med Young Mi, Minas barnevakt. Vi skal ihvertfall ikke til noen park, og helst ikke kjøre ut av byen, for da blir det i følge med titusener av andre (jeg overdriver ikke!). Det er sykt mye folk i dette landet.

Mamma og pappa på besøk i Korea

Har fått velfortjent pepper for lite blogging igjen. Siden sist har mamma og pappa vært på besøk i Korea, Mattis har fylt 7 år, og Emil har fylt 5 år, sist søndag. Jeg vet ikke hvordan det skjer, men dagene flyr avsted, og særlig kveldene. (Og nå i kveld er Tomas hjemme, og ikke før har jeg begynt å blogge så begynner han å mase om at jeg skal komme ned i stua og se på noe sammen med ham:))

Mamma og pappa var her i den norske
påskeferien. Man feirer ikke påske her i Korea, så guttene var på skolen mens de var her (de dagene de ikke var syke). Vi hadde gledet oss veldig til de skulle komme, og plutselig en dag sto Momo i skolegården etter skolen. Emil ble så glad at han ble stående med tunga ut i flere minutter.

Mina lurte fælt på hvem som plutselig satt inne på rommet hennes. Det var ganske rart for meg at dattera mi ikke hadde den fjerneste erindring om foreldrene mine, men det endrer seg om ikke så lenge. Jeg håper og tror hun kjenner dem igjen til sommeren.

Selv om Mattis har mange leke-kamerater i gata, syntes han det var supert å spille fotball og badminton med Moffa etter skolen. Det Mattis hadde gledet seg aller mest til med besøket var at Moffa skulle være med og se på fotballtrening.

Etter koreakrigen ble mange av krigsfangene fra Nord-Korea holdt i en fangeleir her på øya. Der fangeleien lå, ligger det nå et museum, eller en slags park som viser hvordan fangene hadde det, og med mye informasjon om krigens forløp. Mina, mamma, pappa og jeg fikk oss en tur dit en dag. Jeg har vært der før, men Emil, og særlig Mattis syns det er skummelt der, så vi dro mens de var på skolen.

Søndagstur til Hakdong Pebble Beach. Deilig vær, men ganske mye vind, og dagen etter hadde Mattis feber. Det er så fint med besøk, for da får man sett ting på øya som ikke har sett før.

Den siste helgen besøket var her, måtte Tomas jobbe i Busan, så da ble vi med. Pappa fikk sett Busan (mamma har vært der før), vi fikk oss en tur, og ikke minst slapp vi en trist avskjed her i huset, selv om det tomt og rart da vi kom tilbake hit fra Busan. Knappe to uker var altfor kort besøk, men herr Edvardsen måtte tilbake på jobb. Emil fikk stadig "dråper i øynene" fordi han savnet Momo og Moffa, og han har allerede pakket sekken til å dra til Norge.




Kan noen fortelle meg hvorfor det bildet man laster opp sist, kommer først på bloggsiden? Må man laste opp i omvendt rekkefølge av det man ønsker å vise? Jeg merker at jeg fortsatt er for novise å regne i bloggsammenheng.

Hurra!

Mamma har bursdag i dag, og Emil og Mattis har tegnet tegninger av "prinsesse Momo" som de ville vise henne på computeren. Gratulerer med dagen, mamma.

An egg buggy on a rainy day

I dag har det regnet uten stopp helt fra morgenen av, så det har blitt en skikkelig innedag for hele familien. Tomas og Mattis har begynt å designe en "egg buggy" som skal presenteres på en Science Fair 17. april. Tomas skal være mye borte fremover, og så skal vi til Thailand på ferie i Spring Break, så de må begynne i god tid. Mattis mente selv at dette prosjektet var for litt "older kids," og vi er i grunnen enig med ham i det. Egg buggyen skal kjøre ned en rampe med et rått egg, og det er om å gjøre at buggyen kjører fort og at egget ikke knuser. Mattis er veldig klar på at han ikke trenger å vinne, men at vi bare må gjøre vårt beste. Litt uvant fra ham, som vanligvis er veldig konkurranseorientert.

Emil har vært hos Martin og lekt stort sett hele dagen. Han blir lykkelig som få når det regner, for da trenger han ikke leke ute. "Mamma, jeg er en innegutt, vettu!"

Dette bildet har ingenting med dagen i dag å gjøre, det er fra julekonserten på skolen, da Emil og de andre Wombatsene sang Rudolph the Red Nosed Raindeer. Jeg bare elsker det bildet.

Koreanere på tur i fjellet

Jeg tillater meg å komme med et bilde av det jeg anser som en koreansk kuriositet. I Korea er det mengder av turløyper i fjellene, og langs de fleste stiene er det en eller flere treningsstasjoner hvor man kan stoppe og rokke med rokkering, hoppe tau, ta noen sit ups, push ups, eller simpelthen henge opp ned. Jepp, det er ikke et uvanlig syn. Det er rart og fint for en nordmann å registrere at hoppetau og rokkeringer henger der, år etter år, uten at de blir stjålet eller ødelagt. Er ikke overbevist om at det hadde vært mulig i Norge.

Minas første bursdagsfest

I morgen fyller Mina ett år, og siden det er søndag i dag hadde vi en liten bursdagsfest for henne. Mest for Mattis og Emil sin del, for de har gledet seg noe helt vanvittig til å feire Mina. Vet ikke helt hva de forventet at skulle skje, men de syntes det var "the best birthday party ever," og det på tross av at bursdagsbarnet sov seg gjennom de to første timene av festen.

Vi ble faktisk 18 stykker med stort og smått.

Mina fikk pakke i posten av momo, med ny kåpe og nydelig liten jakke som momo har strikket, så her er noen bilder av henne i de nye klærne. Kjolen fikk hun av momo til jul, og strikkejakka matchet kjolen. Ikke noe overlatt til tilfeldighetene der i gården.

Mina fikk god hjelp av Bruno, Martin, Mattis, Laura, Martine, Henrik, Emil og Emma til å åpne gavene.

Mina spiser wienerpølse med begge hender.

En fin mandag

Dette bildet av Emil ble publisert i den lokale nettavisen for utlendinger i Okpo, pga det noe spørrende uttrykket til Emil.

Mattis har tatt en måneds pause fra Tae Kwon Do. Han har hostet i ukesvis og vi merker at han blir veldig sliten av det. Læreren hans, Mr. Gary har startet fotballklubb etter skolen på onsdager, så det betyr at hat fotball to dager i uka, onsdag og lørdag. Han syntes det ble for mye med Tae Kwon Do tre ganger i uka, og jeg skjønner ham godt. Han fikk akkurat oransje belte før han sluttet, og han vil gjerne høyere opp i gradene, så det kan godt hende at han begynner å trene igjen når det blir varmere i været.
Her er forresten et bilde av Mr. Gary og Mattis på julekonserten på skolen før jul.

Tomas er i Busan fra i går til i morgen, så i dag spiste vi tidlig middag, eller normal etter norsk standard. Etter middag var Mina, Emil, Mattis, nabobarna Henrik og Martine og jeg ute og lekte og det var så deilig. Vi har så mye inne i det siste fordi en eller annen i familien alltid er syk. I dag har alle vært friske (Mina sov i fire timer på dagen i dag, og er ikke helt i slag, men frisk nok til å være ute litt) og det var vår i lufta.

Mina begynner å få dreisen på å gå ute med sko på. Inne krabber hun nesten ikke lenger. Jeg ammer forresten ikke lenger. Jeg ble uhøflig og bestemt avvist for snart to uker siden. Jeg hadde gledet meg til å slutte fordi jeg har strevd sånn med brystbetennelse og tilstoppede melkekanaler, men når det først ble slutt så brått ble jeg litt lei meg.

Vi har en liten park rett ved der vi bor, med noen benker og bord, og ikke minst kaniner i bur. Her er Emil og Martine i parken i desember.

Gamle bilder

I dag har vi hatt en temmelig slapp søndag. Mattis har klaget over vondt i hodet, både i går og i dag, så han har holdt seg inne. Dessverre, for det er nydelig vårvær ute. Vi trenger ikke boblejakker lenger, og det er varmt og sola skinner. Emil har vært masse ute i dag, og lekt med Martin. Våre gode venner flyttet fra nabolaget til Dubai i november, men inn i huset deres flyttet en kollega av Tomas fra Veritas. Deres eldste sønn, altså Martin, går i klassen til Emil, og de er helt lykkelige over å bo så nærme hverandre. Martin er en av Emils to bestevenner.

Her er de i stua vår for et par uker siden. De hyler "she's coming, she's coming!" fordi Mina the Menace er på vei mot dem for å ødelegge Legoen de har bygd. Emil blir ganske frustret på henne noen ganger. Han bygger noen greier som hun kan ødelegge, og detter det litt bort fra der han selv leker, men hun er ikke primært interessert i å ødelegge byggverk, men å leke med Emil.

Her er noen bilder fra februar i fjor. Emil og Mattis på vei hjem fra bursdagsselskap (Martin sitt faktisk).

Og her er to bilder fra januar i fjor, fra et fjell og skisenter som heter Muju. Bare for å vise at vi har snø, vi også. Vi må kjøre noen timer da...

Flere bilder fra Singapore

Her kommer i all hast noen bilder fra Singapore, mest fra Zoo.




Emil klapper kenguru

Mattis og Emil

Mina på sin favorittplass her i verden

Meg og Mina

Meg og kidsa

Mattis og Emil i Clark's Key

Bilder fra juleferien i Singapore

Mina går som bare det nå. Det løsnet skikkelig på lørdag da jeg var i Busan. Hun er ikke helt stødig med sko på, så i dag gikk hun skikkelig på trynet ute i gata. Skrubbsår i panna og på nesa. Det på nesa ser ikke godt ut, og blodet piplet. Mattis og Emil så helt skrekkslagne ut da de så henne, og lurte på hva jeg "hadde gjort med henne."

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det bildet jeg lastet opp sist kommer først på siden, men det er så. Her er ihvertfall noen bilder fra Singapore. Det kommer flere om litt, men jeg må legge meg tidlig i dag. Hoster som en bryggesjauer og verker i kroppen. Må ordne alle tre alene i morgen tidlig, for Tomas er i Busan, så da nytter det ikke å være trøtt i tillegg til småsyk.





Anne, Lars, Mina og meg

Mattis og Mina trener på å gå.

Tomas og gutta koser seg i bassenget

Mina

Mina og Mattis

Ny blogg

Jeg sleit sånn med å laste opp bilder til den andre bloggen min. Det er sikkert et eller annet jeg ikke har skjønt, men jeg fikk aldri til å laste opp mer enn et bilde av gangen, så det tok vinter og vår å laste opp bilder, og i går kveld besluttet jeg å bytte. Da fikk jeg ikke lastet opp bilder til den andre bloggen i det hele tatt, og var temmelig irritert til slutt.

Kanskje jeg nå klarer å blogge litt oftere? Jeg har laget fotoalbum igjen, men nå har jeg gåt tom for album, og det er ikke å få kjøpt her i Korea, så da ligger det prosjektet på is til jeg får tak i flere. Litt frustrerende når man er igang med noe.

I går gikk Mina sine første skritt uten å holde fast i noe eller noen. Først gikk hun ett lite skritt, og så to små, ustø skritt. Tomas hentet videokamera og håpet å få noen flere skritt på tape, men da var det for sent.

Bildet er tatt utenfor huset vårt i går ettermiddag, i bitende kulde og vind. Tomas og jeg gikk en liten tur med Mina i vogna, mens guttene var hjemme sammen med nabogutten Henrik. Det er første gangen vi har kunnet gå ut uten å ta med Emil, så det var en milepæl. Det hjalp nok litt at Henrik (8 1/2) var her for Emil, men han sa faktisk ja til at vi kunne gå en tur, selv før Henrik kom. Vi tuslet bare rundt i strøket her, og dessuten var det så iskaldt at vi var ikke lenge borte.

I morgen er det Lunar New Year, så nå er det en uke skolefri igjen! Gutta har bare gått på skolen i to uker etter vestlig nyttår, og Mattis har vært syk i nesten en av dem, så det er hva man må kunne kalle en myk start.

Det er vanskelig å bevege seg fra A til B under Lunar-feiringen, for da reiser millioner av koreanere hjem til sine familier, med buss, tog, ferge og fly. Vi reiser ingen steder, litt fordi Tomas ikke kan ta fri fra jobb, og litt fordi det er helt kaos på veiene. En uke med Mattis, Emil og Mina hjemme i en uke kan bli slitsomt, men det er så mange andre av våre venner som er hjemme i Lunar, så vi finner vel på noe. Hvis bare Mattis blir helt frisk, kan vi til og med gå ut i kulda. Skulle ønske det var snø her, for vi har supre bakker rett borti gata. Ungene i gata pleide å skli på papp-plater på gresset, men det gikk i et forrykende tempo, og så hadde Mattis et uhell, og etter det har han ikke vært så keen på aking.