Hash og koreansk ettårsdag

Vi gikk vår første Hash her på øya i går (Mattis har gått før, fordi han har værtmed noen andre). I Busan var vi nesten bestandig med, men da vi kom til Okpo, var jeg gravid og plaget av bekkenløsning, og så hørte vi at det var harde hasher, så det var ikke noen idé å gå med Emil. Etter at Mina ble født har det bare aldri blitt noe av, men i går fikk vi altså ut fingeren og labbet avsted, selv om det regnet da vi dro hjemmefra. For den som ikke er kjent med begrepet Hash, så er det, kort fortalt, en tur i skogen, fjellet eller annet egnet sted, som ender med mat og drikke og sosialt samvær. Her er Emil og Hans Petter i godt driv.


Fordi dette var vår første hash måtte vi "døpes." Hashmasteren flyytet tilbake til USA på lørdag, så nå var det en stand-in, og derfor slapp vi greit unna med å synge en sang og drikke litt av en øl, og helle resten over hodet. På vår tredje hash må vi ta et hash-navn, og da er det en lignende seremoni.

På vei hjem fra Hashen kjørte vi en omvei, og kom gjennom en idyllisk liten landsby, hvor de skulle til å sette ut risen. Det er sesong for det nå. De grønne firkantene er risplanter som står klare til å settes ut på åkrene, som nå er fulle av vann. Et veldig grønt og vakkert syn om litt når de er satt ut.

Vi var i ettårsdag til denne lille karen, som vi ikke

engang vet hva heter, nå i kveld. Her i Korea er ettårsdagen en stor dag, for i gamledager var spedbarnsdødeligheten høy, men når man hadde blitt så gammel som ett år var sjansene gode for å overleve. De feirer også når babyen er 100 dager gammel. Tradisjonelt var ettårsdagen en familiefeiring, men nå inviteres kreti og pleti. Pappa'n til babyen er en kollega av Tomas, og derfor var vi invitert. Det var min første koreanske ettårsdag, så jeg ville gjerne ha det med meg.

Babyen satt for det meste på denne high chairen
under feiringen, med en diger kake foran seg. Vi fikk aldri smake kaka, den ble båret ut da festen var slutt, så ikke vet jeg hvem som spiser den. Forøvrig ble det bestemt at gutten skulle bli doktor når han blir stor. Det lå noen objekter foran ham på bordet, hvorav han skulle velge én. Han valgte et lekestetoskop (som lå plassert nærmest ham, og med fine farger) ergo skal han bli lege.

I morgen er det Children's Day her, og da skal barna tilbringe dagen sammen med foreldrene, helst i en park av et eller annet slag, og så skal de få en gave. En av kollegaene til Tomas fortalte av Children's Day er viktigere enn bursdag. Tomas skal jobbe i morgen (så de koreanske pappaene kan være sammen med barna sine), så barna og jeg skal på noe som vi ikke vet hva er sammen med Young Mi, Minas barnevakt. Vi skal ihvertfall ikke til noen park, og helst ikke kjøre ut av byen, for da blir det i følge med titusener av andre (jeg overdriver ikke!). Det er sykt mye folk i dette landet.